Vår families historie gjennom tidene.
Treff 101 til 150 av 238
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
101 | Hans ble født på Saakvitne. Hans hadde en eldre halvbror, David, som hadde dårlig helse. Gården ble derfor skjøtet over på Hans i 1863. Hans hadde også en yngre søster, Kari, som var mentalt syk. | Såkvitne, Hans Larsson (I7)
|
102 | Hans gifter seg med Torbjørg Sjursdotter Nesheim. "en smuk, dygtig og anseet pige af anseede forældre" (iflg. Forfatter Th. S. Haukenæs). De bodde først på Såkvitne, men flytter i 1868 til Nesheim, barndomshjemmet til Torbjørg, som Hans får skjøte på i 1867. Gården Nesheim var den gang å regne som en stor gård, men Hans la meste av arbeidet sitt utenfor gården, og vi må anta at Torbjørg tok seg av gårdsarbeidet. Hans og Torbjørg fikk 9 barn. To født på Såkvitne, seks på Nesheim og en i Kristiania (Lars). Da Hans ble lensmann på Vossestrand, bosatte paret seg på Oppheim. Sønnen Sjur, da 20 år gammel, overtok gården. | Såkvitne, Hans Larsson (I7)
|
103 | Hans Saakvitne var stortingsmann for Søndre Bergenhus amt 1883-88 og 1898-1900 og for Hardanger krets 1906-09. Han var 1. varamann for perioden 1880-82 og møtte på Stortinget første gang i 1880 fra den 9. april, som medlem av næringskomite nr 1. Perioden 1883-85 var han medlem av næringskomite nr 2. 1886-88 Medlem av justiskomiteen. Ved splittelsen i Venstre ble han i partiet og røk ut av Stortinget da Moderate Venstre gjorde et brakvalg i Hardanger i1888. . I årene 1898-1900 var han sekretær i Lagtinget og medlem av konstitusjonskomiteen og den militære straffelovskomiteen, 1899-sesjonen var han også med i valgkomiteen. | Såkvitne, Hans Larsson (I7)
|
104 | Hartvig Munthe: Efterretninger om familien Munthe i ældre og nyere tid (1883): s. 606. Her skriver hun at Maria Dorothea Mundt ikke er i slekt med Fredrik Mund i Bergen. Hun skriver at i folketellingen i 1801 finnes en Maria Magdalena Munthe datter av Charlotte Amalie Munthe. Disse personer tilhørte den gamle adelige slekt Mund. Det fantes også en Dorothea Magdalena Munthe. Disse to sistnevnte skal være døtre av etatsråd Fredrik Mund. Så finner man også en Dorothea Munthen gift med fiskevraker Johan Røhl. Hennes virkelige navn var Maria Dorothea Mundt og foreldrene var arbeidsmann Christian Mundt og Diderika Beata Steen. Disse har ikke noe med slekten Mund eller slekten Munthe å gjøre. | Mundt, Christian (I906)
|
105 | Helene bor i Store Markevei | Olsen, Helene (I356)
|
106 | Helene bor sammen med sin datter, svigersønn og 4 barnebarn på Kronsminde, Agnes Jacobsens hus, 1. etg. Oppgir samme bosted for året 1915. | Olsen, Helene (I356)
|
107 | Herborg var fra Sunndalslekten i Mauranger, Kvinherad. Herborg Samsonsdtr kan ha vært gift før hun giftet seg med Samson Farteignson Linga. Hennes mulige barn, Samson og Filippus, var trolig ikke barn av Samson på Linga, Steinnes 1942, s 325 Tidl. ektefelle: Orm Ivarson Tokheim, På Digitalarkivets debattforum http://digitalarkivet.uib.no (tema nr. 16872) for noen dager siden la Ugulen og Karin Romstad ut informasjon om (bl.a.) konene til to sentrale personer i Hardanger: Torbjørn Olavson på Sandvin og Orm Ivarson på Tokheim. Det viser seg at de var gift med hver sin søster, hhv Christina og Anna Petersdøtre. Foreløpig foreligger ingen informasjon om hvem far deres, Peter, var. Han er nevnd i år 1563 til 1574. Tilhørte en gammel, velstående Hardangerslekt | Sundal, Herborg Samsondatter (I502)
|
108 | Hildeborg var mye syk. Sannsynligvis hadde hun leukemi, blodsykdom. Det gjorde at hun døde ung, bare 45 år gammel. | Såkvitne, Hildeborg Hansdatter (I3)
|
109 | Hjemmedøpt av Guttorm A. Fretheim. | Vangen, Anders (I1784)
|
110 | Hogne: 1804, mesterskomaker i Bergen, svend hos Gerløf. I følge folketellingen i Bergen 1815: Rode 11 nr. 90. Skjema 1 s. 462 Skjema 2 s. 425. Tømmermand (Tjener eller dagleder), huseier, Klingesmuget 1. | Olsen, Elias (I357)
|
111 | Hogne: Forpakter på prestegården på Stord (?). Kjøpte hus i Bergen og begynte som skomaker. Flyttet til Askvoll i april 1845. Kjøpte gårder på Giil, Salbu, Smilden og Olset i Sunnfjord. Kjøpte seg et hus på Kin. Bonde på Giil 1845, Olset 1862 - 65, Drøsdal 1866. Siden kårmann hos Elias Olson (= hans far?). Hyllestad: Mesterskomaker i Bergen og på Tysse, kom hit i 1845 "for å få gård". Solgte Giil i 1862 og flyttet til Grytøyra. Står også som gårdbruker/eier på Salbu gnr.30. bnr 6 1865 - 75. | Eliasson, Ole Kristian (I391)
|
112 | Holge ryddet denne gården på Strønden og den fikk navn etter han Holge - Hølgje. Han ble også kalt Hølgjigarden eller "Hølgji på Strønden. | Olson Nedrejorde- Hølgigarden, Holge (I213)
|
113 | Holge var en "framme mann" i bygda, han hadde tiltru, var lagrettemann o.m. (Folk og fortid i Hol 5 s.639) | Olson Nedrejorde- Hølgigarden, Holge (I213)
|
114 | Hotelleigar | Vangen, Ola (I1703)
|
115 | https://www.digitalarkivet.no/kb20050811040624 | Myklebust, Marie Bergit Martinusdatter (I369)
|
116 | Høker er en gammel betegnelse på en kjøpmann med begrensede rettigheter. Med dette menes at høkere, i motsetning til byens borgerskap som hadde rett til drive handel en gros, bare hadde rettigheter til å drive handel med spesifikke varer. Hvilke varer var nøye definert fra den byen som gav høkeren rettighetene til å drive som høker. Disse rettigheten ble gitt av den lokale fogden, ofte mot et mindre vederlag. | Isdahl, Baar Magneson (I866)
|
117 | I 1715 er han lagrettemann. | Anderson, Jørgen (I1477)
|
118 | I 1770 ble han kaptein og kompanisjef ved det Gloppenske kompani. Senere ved det Nordre Sunnmørske kompani. Da bodde han i Sjøholt i Ørskog, der han også hadde en gård. Til slutt i sin militære karriere ble han oberst og sjef for det Bergenhusiske kompani. | Synnestvedt, Torbjørn Ludvig (I878)
|
119 | I 1953 var Vebjørn "Fjellpoliti" (Fjelloppsynsmann i dag) på Hardangervidda. Vebjørn var en ivrig fjellmann og godt kjent med Hardangervidda gjennom jakt og fiske. Han holdt mange foredrag om Hardangervidda flere steder, også i radio, noen ganger sammen med Steinar Brauteset. Han skrev også artikler i avisene om Hardangervidda. | Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
|
120 | I boka «AM 370 Fol. Jonas Andersson frå Skånevik om fornminne i Bergen bispedømme 1626», faksimileutgåve ved Asgaut Steinnes, Det norske språk- og litteraturselskap 1972, har Asgaut Steinnes en lengre innledning. Her skriver han på side 16 og 17 om Peder Nilsens to døtre:«Av eit forliksbrev frå 1. mars 1624 (33) går det fram at han hev hatt 2 døtrer. Den eine, som ikkje er nemnd med namn, men som tolleg visst hev heitt Herborg etter farmori, var gift med Samson Lodensson, som hev butt med henne på Torsnes. (....) Den andre dotteri til Peder Nilsson er i forliksbrevet frå 1. mars 1624 kalla hustru Kirsten Pedersdotter og hadde vore gift med ein Olav som etter hustru-tittelen hennar å døma hev vore ein lågadelsmann liksom Samson Lodensson. Dei hadde ein son Torbjørn som budde på Sandvin i Vikøy i Hardanger. (33. Nordiska Museet, Stockholm, nr. 16514. Prenta av Ivar Skre i årsskriftet Sunnhordland 1857, s. 43 ff.) https://forum.arkivverket.no/topic/127786-42314-peder-nilsson-på-torsnes/ | Torsnes, Herborg Pedersdatter (I504)
|
121 | I folketellingen for 1900 står Andreas oppført som gårdbruker og engelsk tolk. I folketellingen for 1920 står Andreas oppført som oppsynsmann for engelske fiskere ved Aurlandselven. Sønnene Ola og Guttorm står oppført som kjøpmann assortert landhandel. | Vangen, Andreas Olsen (I44)
|
122 | I følge folketellingen var han da 48 år gammel Gesehl og bodde i Klingsmuget 1, rode 23, sammen med sin 48 år gamle kone, Dorothea og datteren Anne Christina Olsdatter. | Ottesen, Ole Christian (I393)
|
123 | I januar 1953 skiftet selskapet navn til Selvaaghus og opptok malermester Erling Oma som medeier og nytt styremedlem. Begrunnelsen var «Firmaet hadde problemer med at malermestrene som underleverandører tok bedre betalte ekstraoppdrag eller tok på seg for mange oppdrag og ikke klarte å få jobben gjort i løpet av den korte sommersesongen. Derfor var det mest hensiktsmessig at firmaet hadde egen malermester. | Oma, Erling Torgeirson (I174)
|
124 | Ingebjørg drev som "bakstekone" med bakeri i kjelleren på huset sitt i Granvin. Sammen med Marta bakte de flattbrød og lefser. Torbjørn Ljones skrev en kommentar til utsagnet "Du veit du er frå Granvin:" "når du har kjent lukten av flattbrødet til Ingebjørg Kvamme og Marta på Trået." Bildet her av Ingebjørg er tatt av en amerikansk turist som var innom bakeriet. | Rekve, Ingebjørg Nilsdotter (I575)
|
125 | Innflyttet til Bergen 1902 | Ottesen, Johan (I353)
|
126 | Johan Christopher Røhl, Mechlenborg, Høkker. Acc. Anviiste en attest fra Kiøbmanden Jørgen Grip, udi hvis tieneste han i 12 1/2 aa som Gesel har været, og i samme tieneste opført sig saaledes som en retskaffen, reedelig og ærekiær tiener egner og anstaar, hvilke forbemelte hans huusbondes skudsmaal attester. Drev kolonialhandel i Marken. Bodde i det som i dag er Kong Oscars gate 41. | Røhl, Johan Christopher (I904)
|
127 | Johan og Oddny bor sammen med fire barn og Helene Olsen, Oddnys mor. Opplyses at hun også har bodde sammen med dem i 1915. | Ottesen, Johan (I353)
|
128 | Johannes hadde mange verv. Ved siden av ordfører var han lagrettemann, meddommer og valgmann. | Ottesen, Johannes (I361)
|
129 | Jordmor i Aurland i over 50 år. (Ættebok frå Aurland fram til om lag 1900 s. 75) | Brekke, Ingeborg Andersdotter (I1701)
|
130 | Josef kjøpte Lillegraven i 1765 fra enken etter Henrik Milzow. Lillegraven ble kalt "Skrivargarden" fordi gården hadde tilhørt flere ledd av Sorenskrivere. Gården ble delt mellom sønnene Jon og Anders. | Holven Lillegraven, Josef Olavson (I211)
|
131 | Kalt for "Rabben" og som det gikk mange historier om, og som kunne trolle. (Se Hol 2 og 3). | Rabbestølen, Lars Eirikson (I1584)
|
132 | Kan være datter til Elling. http://people.mnhs.org/finder/bci/DC-53105 | Ohnstad, Elling Vebjørnsen (I131)
|
133 | Kaptein i det andre opplandske regiment i 1694. Valdres. Captain of 2nd detachment of Oplandst Regiment of Prussian Army Military Service 1694 Prussia. | Von Tauentzien, Casper Lorentz (I1034)
|
134 | Kari dør i barselseng. I skiftet etter henne vart garden utlagd til enkjem. og sonen David med ein halvpart kvar. David dreiv aldri garden. Hans var veikhelsa og sjukeleg og skøyte sin part over på broren Hans. | Spildo, Kari Hansdatter (I204)
|
135 | Kilde: Sturla.Binder@vlfk.no Erling ville bli gartner, men faren synes ikke det var et yrke å leve av. | Oma, Erling Torgeirson (I174)
|
136 | Kjøpte Brandstveit g.nr. 68, b.nr. 1. Han bygsla den delen av gården som faren brukte, hos Mitzow 12.4.1718, men kjøpte gården 1.7.1719 for 86 rdl. I 1725 ble det fastsatt grenser mellom b.nr. 1 (Ola) og b.nr. 2 (broren Johannes), og brødrene ble enige om at faren og stemora skulle bo ei stund hos hver og ha slike kår som "chritelig børnpligt og kjærlighet infordrer". | Brandstvedt, Ole Toreson (I397)
|
137 | Kjøpte garden i 1877 fra Nils T. Litlelinga | Viken, Hallstein Olavson Varberg (I198)
|
138 | Kjøpte Solstand og bygget hus og båtbyggerverksted. Startet Torgeir Omas båtbyggeri. | Oma, Torgeir Olson (I176)
|
139 | Knut fekk skøyte på garden Vetla Røthe i 1868 for 1000 spd. Knut var i lengre tid skulemeistar i Sogn. (Vossaboki. 2 : Gardssoga, 1 : Dyrvedals, Gullfjordungs og Borstrands åttungar s. 136) | Røthe, Knut Eirikson (I584)
|
140 | Knut Nilsson gifte seg 1815 med Eli Styrksdr. Fjose, fekk same året skøyte frå far sin på hans part i garden og bygsla i 1808 det som prestebolet åtte og i 1819 det som kyrkja åtte. Knut døydde 1866. Deira born var: Guro f. 1816, Nils f. 1818, Amerika, Styrk f. 1821, gift til Uppheim, Vestb. med Kari Persdr., Knut f. 1824, gift til Geitle, Evanger med Marta Gudleiksdr. Han fekk skøyte frå far sin i 1855 på laus landskyld 1½ laup i farsgarden, men selde henne i 1884 til Knut, son sin, som selde att 1905 til Pål Andersson Kvalheim for 200 kronor. Ein part vart skilt frå garden som bruk 2 i 1857. Eirik Torgisson Eimstad kjøpte bruk 1 av Fleischers ervingar i 1864 for 1200 spd. Han var f. 1824, g. m. Ingebjørg Klasdr. Skjeldal og døydde 1895. Dei hadde borni Torgis f. 1860, Ragnhild f. 1863, Klas f. 1864, Nils f. 1867 og Anna f. 1870. Nils gifte seg 1891 m. Brita Knutsdr. Røte. Dei fekk farsgarden hans i 1893 for 2000 kronor. Deira son Eirik f. 1901 har no garden. | Rekve, Nils Eirikson (I579)
|
141 | Knut overtok eller kjøpte Halingstad og eide også Nedrejorde. | Nedrejorde, Knut Olson (I365)
|
142 | Knut overtok Nedrejorde i 1669. Da hadde han også Grøt. Knut budde også på Grøt. Må ha overtatt eierdel fra Koldsrud-folka på Flå i 1699 (Kilde: Folk og fortid i Hol bind. 4 s. 134 og s 235) | Nedrejorde d. e. - Grøt, Knut Knutson (I147)
|
143 | Knut var ein framme mann i bygda. Lensmann i Hol i perioder i1664, 1665 og 1666 Kilde Folk og fortid i Hol bind 1 s. 155 | Nedrejorde, Knut Olson (I153)
|
144 | Kom senere tilbake til Norge | Ohnstad, Kristen Vebjørnsen (I132)
|
145 | Lå ute i krigen 1709 - 1720. Ble serjant og avanserte til "capitaine des armees" som var den høyeste underoffisersgraden. Ble boende på Sandvin i Kvam. Om offisers-slekten Synnestvedt: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Synnestvedt_(offisersslekt) | Synnestvedt, Torbjørn Olson (I1402)
|
146 | Lagrettemann 1659 | Brekke, Hågen Karlsen (I1661)
|
147 | Lagrettemann i mange år. Fikk Nedre Spildo av faren. | Spildo, Per Larsson (I475)
|
148 | Lars B. Kvamme ble den første bestyrer for Granvin Handelslag i 1922. Han var bestyrer fram til 1936. | Kvamme, Lars Brynjulvson (I574)
|
149 | Lars og Ingebjørg med barna Solveig og Nils. | Kvamme, Lars Brynjulvson (I574)
|
150 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I1)
|