Notater: Vår familiehistorie

Notater

Treff 101 til 150 av 245

#	Notater	Linket til
101	Gikk i lære hos frisørmester Danielsen i Bergen. Sigfrid skrev selv søknad til ham. Da hun startet hos ham holdt de til i Steinkjellergaten. Dette var under krigen, og hun fortalte at de flere ganger måtte gå i bomberommet i Fløybanen da engelskmennene bombet byen.	Kvamme, Sigfrid (I578)
102	Gikk i lære hos malermester Thorbjørn Tveit, Os (f. 24.oktober 1882). Gikk også på Bergens tekniske Aftenskole, malerlinje. Bor i Øvregaten 15, Kalfaret.	Oma, Erling Torgeirson (I174)
103	Gjekk under namnet "Skaffaren". (Ættebok for Aurland fram til omlag 1900 s. 215)	Ohnstad, Ole Monsen (I240)
104	Hadde mange tillitsverv. Var lensmann i Granvin, Ulvik og til slutt på Voss. Fulgte kong Oscar omkring da han var på besøk. Fikk et "sylvstaup" i gave fra kongen.	Lillegraven, Jon Josefsen (I563)
105	Han nevnes i lensregnskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier og trelasthandler, men på Linga var han leilending. Han ble ofte benyttet som lagrettemann, og i 1591 var han med på kongehyllingen av Kristian 4 i Oslo. Blant utsendingene fra Sunnhordland var Johannes Lauritsenn (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsen på Linga og Olav Bagge på Valen. I 1613 nevnes "Sambsing" på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga. Han døde omkring 1627 over 90 år gammel og var altså født omkring 1535. Han var gift med Herborg Samsonsdatter Sundal, Mauranger. Hennes far var Samson Ludvikson/Lodinson på Sundal, som skal ha ført et værhode i våpenet sitt (Sundal ættas våpen). Som barn etter Samson Fartegnson og Herborg på Linga/Sundal nevnes i 1638 Holger på Mæland i Ullensvang, Farteign Samsonson på Store Linga, Magdalena Samsonsdatter på Nes i Strandebarm, gift med Brynjulf Sjurson Nes, og dessuten nevnes barna til de avdøde sønnene, Samson og Filippus. Samson Samsonson er vel identisk med Samson på Børsheim i 1590 som antagelig er død omkring 1600 i "Pestelentzårene 1599-1600. Han hadde sønnen Axel Samsonson på Meland i Skjold og datteren Dorte Samsondatter. Filippus hadde sønnen Kristen. Axel Samsonson på Mæland i Skjold hadde sønnen Samson Axelson på Mæland, seinere på Vike i Valestrand. Han døde i 1693. Kilder: Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957 Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28. Odd Handagård: Vår felles slektshistorie	Linga, Samson Fartegnson (I501)
106	Hans ble født på Saakvitne. Hans hadde en eldre halvbror, David, som hadde dårlig helse. Gården ble derfor skjøtet over på Hans i 1863. Hans hadde også en yngre søster, Kari, som var mentalt syk.	Såkvitne, Hans Larsson (I7)
107	Hans gifter seg med Torbjørg Sjursdotter Nesheim. "en smuk, dygtig og anseet pige af anseede forældre" (iflg. Forfatter Th. S. Haukenæs). De bodde først på Såkvitne, men flytter i 1868 til Nesheim, barndomshjemmet til Torbjørg, som Hans får skjøte på i 1867. Gården Nesheim var den gang å regne som en stor gård, men Hans la meste av arbeidet sitt utenfor gården, og vi må anta at Torbjørg tok seg av gårdsarbeidet. Hans og Torbjørg fikk 9 barn. To født på Såkvitne, seks på Nesheim og en i Kristiania (Lars). Da Hans ble lensmann på Vossestrand, bosatte paret seg på Oppheim. Sønnen Sjur, da 20 år gammel, overtok gården.	Såkvitne, Hans Larsson (I7)
108	Hans Saakvitne var stortingsmann for Søndre Bergenhus amt 1883-88 og 1898-1900 og for Hardanger krets 1906-09. Han var 1. varamann for perioden 1880-82 og møtte på Stortinget første gang i 1880 fra den 9. april, som medlem av næringskomite nr 1. Perioden 1883-85 var han medlem av næringskomite nr 2. 1886-88 Medlem av justiskomiteen. Ved splittelsen i Venstre ble han i partiet og røk ut av Stortinget da Moderate Venstre gjorde et brakvalg i Hardanger i1888. . I årene 1898-1900 var han sekretær i Lagtinget og medlem av konstitusjonskomiteen og den militære straffelovskomiteen, 1899-sesjonen var han også med i valgkomiteen.	Såkvitne, Hans Larsson (I7)
109	Hartvig Munthe: Efterretninger om familien Munthe i ældre og nyere tid (1883): s. 606. Her skriver hun at Maria Dorothea Mundt ikke er i slekt med Fredrik Mund i Bergen. Hun skriver at i folketellingen i 1801 finnes en Maria Magdalena Munthe datter av Charlotte Amalie Munthe. Disse personer tilhørte den gamle adelige slekt Mund. Det fantes også en Dorothea Magdalena Munthe. Disse to sistnevnte skal være døtre av etatsråd Fredrik Mund. Så finner man også en Dorothea Munthen gift med fiskevraker Johan Røhl. Hennes virkelige navn var Maria Dorothea Mundt og foreldrene var arbeidsmann Christian Mundt og Diderika Beata Steen. Disse har ikke noe med slekten Mund eller slekten Munthe å gjøre.	Mundt, Christian (I906)
110	Helene bor i Store Markevei	Olsen, Helene (I356)
111	Helene bor sammen med sin datter, svigersønn og 4 barnebarn på Kronsminde, Agnes Jacobsens hus, 1. etg. Oppgir samme bosted for året 1915.	Olsen, Helene (I356)
112	Herborg var fra Sunndalslekten i Mauranger, Kvinherad. Herborg Samsonsdtr kan ha vært gift før hun giftet seg med Samson Farteignson Linga. Hennes mulige barn, Samson og Filippus, var trolig ikke barn av Samson på Linga, Steinnes 1942, s 325 Tidl. ektefelle: Orm Ivarson Tokheim, På Digitalarkivets debattforum http://digitalarkivet.uib.no (tema nr. 16872) for noen dager siden la Ugulen og Karin Romstad ut informasjon om (bl.a.) konene til to sentrale personer i Hardanger: Torbjørn Olavson på Sandvin og Orm Ivarson på Tokheim. Det viser seg at de var gift med hver sin søster, hhv Christina og Anna Petersdøtre. Foreløpig foreligger ingen informasjon om hvem far deres, Peter, var. Han er nevnd i år 1563 til 1574. Tilhørte en gammel, velstående Hardangerslekt	Sundal, Herborg Samsondatter (I502)
113	Hildeborg var mye syk. Sannsynligvis hadde hun leukemi, blodsykdom. Det gjorde at hun døde ung, bare 45 år gammel.	Såkvitne, Hildeborg Hansdatter (I3)
114	Hjemmedøpt av Guttorm A. Fretheim.	Vangen, Anders (I1784)
115	Hogne: 1804, mesterskomaker i Bergen, svend hos Gerløf. I følge folketellingen i Bergen 1815: Rode 11 nr. 90. Skjema 1 s. 462 Skjema 2 s. 425. Tømmermand (Tjener eller dagleder), huseier, Klingesmuget 1.	Olsen, Elias (I357)
116	Hogne: Forpakter på prestegården på Stord (?). Kjøpte hus i Bergen og begynte som skomaker. Flyttet til Askvoll i april 1845. Kjøpte gårder på Giil, Salbu, Smilden og Olset i Sunnfjord. Kjøpte seg et hus på Kin. Bonde på Giil 1845, Olset 1862 - 65, Drøsdal 1866. Siden kårmann hos Elias Olson (= hans far?). Hyllestad: Mesterskomaker i Bergen og på Tysse, kom hit i 1845 "for å få gård". Solgte Giil i 1862 og flyttet til Grytøyra. Står også som gårdbruker/eier på Salbu gnr.30. bnr 6 1865 - 75.	Eliasson, Ole Kristian (I391)
117	Holge ryddet denne gården på Strønden og den fikk navn etter han Holge - Hølgje. Han ble også kalt Hølgjigarden eller "Hølgji på Strønden.	Olson Nedrejorde- Hølgigarden, Holge (I213)
118	Holge var en "framme mann" i bygda, han hadde tiltru, var lagrettemann o.m. (Folk og fortid i Hol 5 s.639)	Olson Nedrejorde- Hølgigarden, Holge (I213)
119	Hotelleigar	Vangen, Ola (I1703)
120	https://www.digitalarkivet.no/kb20050811040624	Myklebust, Marie Bergit Martinusdatter (I369)
121	Høker er en gammel betegnelse på en kjøpmann med begrensede rettigheter. Med dette menes at høkere, i motsetning til byens borgerskap som hadde rett til drive handel en gros, bare hadde rettigheter til å drive handel med spesifikke varer. Hvilke varer var nøye definert fra den byen som gav høkeren rettighetene til å drive som høker. Disse rettigheten ble gitt av den lokale fogden, ofte mot et mindre vederlag.	Isdahl, Baar Magneson (I866)
122	I 1715 er han lagrettemann.	Anderson, Jørgen (I1477)
123	I 1770 ble han kaptein og kompanisjef ved det Gloppenske kompani. Senere ved det Nordre Sunnmørske kompani. Da bodde han i Sjøholt i Ørskog, der han også hadde en gård. Til slutt i sin militære karriere ble han oberst og sjef for det Bergenhusiske kompani.	Synnestvedt, Torbjørn Ludvig (I878)
124	I 1953 var Vebjørn "Fjellpoliti" (Fjelloppsynsmann i dag) på Hardangervidda. Vebjørn var en ivrig fjellmann og godt kjent med Hardangervidda gjennom jakt og fiske. Han holdt mange foredrag om Hardangervidda flere steder, også i radio, noen ganger sammen med Steinar Brauteset. Han skrev også artikler i avisene om Hardangervidda.	Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
125	I boka , faksimileutgåve ved Asgaut Steinnes, Det norske språk- og litteraturselskap 1972, har Asgaut Steinnes en lengre innledning. Her skriver han på side 16 og 17 om Peder Nilsens to døtre: https://forum.arkivverket.no/topic/127786-42314-peder-nilsson-på-torsnes/	Torsnes, Herborg Pedersdatter (I504)
126	I folketellingen for 1900 står Andreas oppført som gårdbruker og engelsk tolk. I folketellingen for 1920 står Andreas oppført som oppsynsmann for engelske fiskere ved Aurlandselven. Sønnene Ola og Guttorm står oppført som kjøpmann assortert landhandel.	Vangen, Andreas Olsen (I44)
127	I følge folketellingen var han da 48 år gammel Gesehl og bodde i Klingsmuget 1, rode 23, sammen med sin 48 år gamle kone, Dorothea og datteren Anne Christina Olsdatter.	Ottesen, Ole Christian (I393)
128	I januar 1953 skiftet selskapet navn til Selvaaghus og opptok malermester Erling Oma som medeier og nytt styremedlem. Begrunnelsen var «Firmaet hadde problemer med at malermestrene som underleverandører tok bedre betalte ekstraoppdrag eller tok på seg for mange oppdrag og ikke klarte å få jobben gjort i løpet av den korte sommersesongen. Derfor var det mest hensiktsmessig at firmaet hadde egen malermester.	Oma, Erling Torgeirson (I174)
129	Ingebjørg drev som "bakstekone" med bakeri i kjelleren på huset sitt i Granvin. Sammen med Marta bakte de flattbrød og lefser. Torbjørn Ljones skrev en kommentar til utsagnet "Du veit du er frå Granvin:" "når du har kjent lukten av flattbrødet til Ingebjørg Kvamme og Marta på Trået." Bildet her av Ingebjørg er tatt av en amerikansk turist som var innom bakeriet.	Rekve, Ingebjørg Nilsdotter (I575)
130	Innflyttet til Bergen 1902	Ottesen, Johan (I353)
131	Johan Christopher Røhl, Mechlenborg, Høkker. Acc. Anviiste en attest fra Kiøbmanden Jørgen Grip, udi hvis tieneste han i 12 1/2 aa som Gesel har været, og i samme tieneste opført sig saaledes som en retskaffen, reedelig og ærekiær tiener egner og anstaar, hvilke forbemelte hans huusbondes skudsmaal attester. Drev kolonialhandel i Marken. Bodde i det som i dag er Kong Oscars gate 41.	Røhl, Johan Christopher (I904)
132	Johan og Oddny bor sammen med fire barn og Helene Olsen, Oddnys mor. Opplyses at hun også har bodde sammen med dem i 1915.	Ottesen, Johan (I353)
133	Johannes hadde mange verv. Ved siden av ordfører var han lagrettemann, meddommer og valgmann.	Ottesen, Johannes (I361)
134	Jordmor i Aurland i over 50 år. (Ættebok frå Aurland fram til om lag 1900 s. 75)	Brekke, Ingeborg Andersdotter (I1701)
135	Josef kjøpte Lillegraven i 1765 fra enken etter Henrik Milzow. Lillegraven ble kalt "Skrivargarden" fordi gården hadde tilhørt flere ledd av Sorenskrivere. Gården ble delt mellom sønnene Jon og Anders.	Holven Lillegraven, Josef Olavson (I211)
136	Kalt for "Rabben" og som det gikk mange historier om, og som kunne trolle. (Se Hol 2 og 3).	Rabbestølen, Lars Eirikson (I1584)
137	Kan være datter til Elling. http://people.mnhs.org/finder/bci/DC-53105	Ohnstad, Elling Vebjørnsen (I131)
138	Kaptein i det andre opplandske regiment i 1694. Valdres. Captain of 2nd detachment of Oplandst Regiment of Prussian Army Military Service 1694 Prussia.	Von Tauentzien, Casper Lorentz (I1034)
139	Kari dør i barselseng. I skiftet etter henne vart garden utlagd til enkjem. og sonen David med ein halvpart kvar. David dreiv aldri garden. Hans var veikhelsa og sjukeleg og skøyte sin part over på broren Hans.	Spildo, Kari Hansdatter (I204)
140	Kilde: Sturla.Binder@vlfk.no Erling ville bli gartner, men faren synes ikke det var et yrke å leve av.	Oma, Erling Torgeirson (I174)
141	Kjøpte Brandstveit g.nr. 68, b.nr. 1. Han bygsla den delen av gården som faren brukte, hos Mitzow 12.4.1718, men kjøpte gården 1.7.1719 for 86 rdl. I 1725 ble det fastsatt grenser mellom b.nr. 1 (Ola) og b.nr. 2 (broren Johannes), og brødrene ble enige om at faren og stemora skulle bo ei stund hos hver og ha slike kår som "chritelig børnpligt og kjærlighet infordrer".	Brandstvedt, Ole Toreson (I397)
142	Kjøpte garden i 1877 fra Nils T. Litlelinga	Viken, Hallstein Olavson Varberg (I198)
143	Kjøpte Solstand og bygget hus og båtbyggerverksted. Startet Torgeir Omas båtbyggeri.	Oma, Torgeir Olson (I176)
144	Knut fekk skøyte på garden Vetla Røthe i 1868 for 1000 spd. Knut var i lengre tid skulemeistar i Sogn. (Vossaboki. 2 : Gardssoga, 1 : Dyrvedals, Gullfjordungs og Borstrands åttungar s. 136)	Røthe, Knut Eirikson (I584)
145	Knut Nilsson gifte seg 1815 med Eli Styrksdr. Fjose, fekk same året skøyte frå far sin på hans part i garden og bygsla i 1808 det som prestebolet åtte og i 1819 det som kyrkja åtte. Knut døydde 1866. Deira born var: Guro f. 1816, Nils f. 1818, Amerika, Styrk f. 1821, gift til Uppheim, Vestb. med Kari Persdr., Knut f. 1824, gift til Geitle, Evanger med Marta Gudleiksdr. Han fekk skøyte frå far sin i 1855 på laus landskyld 1½ laup i farsgarden, men selde henne i 1884 til Knut, son sin, som selde att 1905 til Pål Andersson Kvalheim for 200 kronor. Ein part vart skilt frå garden som bruk 2 i 1857. Eirik Torgisson Eimstad kjøpte bruk 1 av Fleischers ervingar i 1864 for 1200 spd. Han var f. 1824, g. m. Ingebjørg Klasdr. Skjeldal og døydde 1895. Dei hadde borni Torgis f. 1860, Ragnhild f. 1863, Klas f. 1864, Nils f. 1867 og Anna f. 1870. Nils gifte seg 1891 m. Brita Knutsdr. Røte. Dei fekk farsgarden hans i 1893 for 2000 kronor. Deira son Eirik f. 1901 har no garden.	Rekve, Nils Eirikson (I579)
146	Knut overtok eller kjøpte Halingstad og eide også Nedrejorde.	Nedrejorde, Knut Olson (I365)
147	Knut overtok Nedrejorde i 1669. Da hadde han også Grøt. Knut budde også på Grøt. Må ha overtatt eierdel fra Koldsrud-folka på Flå i 1699 (Kilde: Folk og fortid i Hol bind. 4 s. 134 og s 235)	Nedrejorde d. e. - Grøt, Knut Knutson (I147)
148	Knut var ein framme mann i bygda. Lensmann i Hol i perioder i1664, 1665 og 1666 Kilde Folk og fortid i Hol bind 1 s. 155	Nedrejorde, Knut Olson (I153)
149	Kom senere tilbake til Norge	Ohnstad, Kristen Vebjørnsen (I132)
150	Lå ute i krigen 1709 - 1720. Ble serjant og avanserte til "capitaine des armees" som var den høyeste underoffisersgraden. Ble boende på Sandvin i Kvam. Om offisers-slekten Synnestvedt: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Synnestvedt_(offisersslekt)	Synnestvedt, Torbjørn Olson (I1402)

Notater

Linket til

101

Gikk i lære hos frisørmester Danielsen i Bergen. Sigfrid skrev selv søknad til ham. Da hun startet hos ham holdt de til i Steinkjellergaten. Dette var under krigen, og hun fortalte at de flere ganger måtte gå i bomberommet i Fløybanen da engelskmennene bombet byen.

Kvamme, Sigfrid (I578)

102

Gikk i lære hos malermester Thorbjørn Tveit, Os (f. 24.oktober 1882). Gikk også på Bergens tekniske Aftenskole, malerlinje.
Bor i Øvregaten 15, Kalfaret.

Oma, Erling Torgeirson (I174)

103

Gjekk under namnet "Skaffaren". (Ættebok for Aurland fram til omlag 1900 s. 215)

Ohnstad, Ole Monsen (I240)

104

Hadde mange tillitsverv. Var lensmann i Granvin, Ulvik og til slutt på Voss. Fulgte kong Oscar omkring da han var på besøk. Fikk et "sylvstaup" i gave fra kongen.

Lillegraven, Jon Josefsen (I563)

105

Han nevnes i lensregnskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier og trelasthandler, men på Linga var han leilending. Han ble ofte benyttet som lagrettemann, og i 1591 var han med på kongehyllingen av Kristian 4 i Oslo. Blant utsendingene fra Sunnhordland var Johannes Lauritsenn (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsen på Linga og Olav Bagge på Valen.

I 1613 nevnes "Sambsing" på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga. Han døde omkring 1627 over 90 år gammel og var altså født omkring 1535. Han var gift med Herborg Samsonsdatter Sundal, Mauranger. Hennes far var Samson Ludvikson/Lodinson på Sundal, som skal ha ført et værhode i våpenet sitt (Sundal ættas våpen).

Som barn etter Samson Fartegnson og Herborg på Linga/Sundal nevnes i 1638 Holger på Mæland i Ullensvang, Farteign Samsonson på Store Linga, Magdalena Samsonsdatter på Nes i Strandebarm, gift med Brynjulf Sjurson Nes, og dessuten nevnes barna til de avdøde sønnene, Samson og Filippus. Samson Samsonson er vel identisk med Samson på Børsheim i 1590 som antagelig er død omkring 1600 i "Pestelentzårene 1599-1600. Han hadde sønnen Axel Samsonson på Meland i Skjold og datteren Dorte Samsondatter. Filippus hadde sønnen Kristen. Axel Samsonson på Mæland i Skjold hadde sønnen Samson Axelson på Mæland, seinere på Vike i Valestrand. Han døde i 1693.
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie

Linga, Samson Fartegnson (I501)

106

Hans ble født på Saakvitne. Hans hadde en eldre halvbror, David, som hadde dårlig helse. Gården ble derfor skjøtet over på Hans i 1863. Hans hadde også en yngre søster, Kari, som var mentalt syk.

Såkvitne, Hans Larsson (I7)

107

Hans gifter seg med Torbjørg Sjursdotter Nesheim. "en smuk, dygtig og anseet pige af anseede forældre" (iflg. Forfatter Th. S. Haukenæs). De bodde først på Såkvitne, men flytter i 1868 til Nesheim, barndomshjemmet til Torbjørg, som Hans får skjøte på i 1867. Gården Nesheim var den gang å regne som en stor gård, men Hans la meste av arbeidet sitt utenfor gården, og vi må anta at Torbjørg tok seg av gårdsarbeidet.

Hans og Torbjørg fikk 9 barn. To født på Såkvitne, seks på Nesheim og en i Kristiania (Lars). Da Hans ble lensmann på Vossestrand, bosatte paret seg på Oppheim. Sønnen Sjur, da 20 år gammel, overtok gården.

Såkvitne, Hans Larsson (I7)

108

Hans Saakvitne var stortingsmann for Søndre Bergenhus amt 1883-88 og 1898-1900 og for Hardanger krets 1906-09. Han var 1. varamann for perioden 1880-82 og møtte på Stortinget første gang i 1880 fra den 9. april, som medlem av næringskomite nr 1.

Perioden 1883-85 var han medlem av næringskomite nr 2.

1886-88 Medlem av justiskomiteen.

Ved splittelsen i Venstre ble han i partiet og røk ut av Stortinget da Moderate Venstre gjorde et brakvalg i Hardanger i1888. .

I årene 1898-1900 var han sekretær i Lagtinget og medlem av konstitusjonskomiteen og den militære straffelovskomiteen, 1899-sesjonen var han også med i valgkomiteen.

Såkvitne, Hans Larsson (I7)

109

Hartvig Munthe: Efterretninger om familien Munthe i ældre og nyere tid (1883):
s. 606. Her skriver hun at Maria Dorothea Mundt ikke er i slekt med Fredrik Mund i Bergen. Hun skriver at i folketellingen i 1801 finnes en Maria Magdalena Munthe datter av Charlotte Amalie Munthe. Disse personer tilhørte den gamle adelige slekt Mund. Det fantes også en Dorothea Magdalena Munthe. Disse to sistnevnte skal være døtre av etatsråd Fredrik Mund.

Så finner man også en Dorothea Munthen gift med fiskevraker Johan Røhl. Hennes virkelige navn var Maria Dorothea Mundt og foreldrene var arbeidsmann Christian Mundt og Diderika Beata Steen. Disse har ikke noe med slekten Mund eller slekten Munthe å gjøre.

Mundt, Christian (I906)

110

Helene bor i Store Markevei

Olsen, Helene (I356)

111

Helene bor sammen med sin datter, svigersønn og 4 barnebarn på Kronsminde, Agnes Jacobsens hus, 1. etg.

Oppgir samme bosted for året 1915.

Olsen, Helene (I356)

112

Herborg var fra Sunndalslekten i Mauranger, Kvinherad.

Herborg Samsonsdtr kan ha vært gift før hun giftet seg med Samson Farteignson Linga. Hennes mulige barn, Samson og Filippus, var trolig ikke barn av Samson på Linga, Steinnes 1942, s 325

Tidl. ektefelle: Orm Ivarson Tokheim,
På Digitalarkivets debattforum http://digitalarkivet.uib.no (tema nr. 16872) for noen dager siden la Ugulen og Karin Romstad ut informasjon om (bl.a.) konene til to sentrale personer i Hardanger: Torbjørn Olavson på Sandvin og Orm Ivarson på Tokheim. Det viser seg at de var gift med hver sin søster, hhv Christina og Anna Petersdøtre. Foreløpig foreligger ingen informasjon om hvem far deres, Peter, var.

Han er nevnd i år 1563 til 1574.

Tilhørte en gammel, velstående Hardangerslekt

Sundal, Herborg Samsondatter (I502)

113

Hildeborg var mye syk. Sannsynligvis hadde hun leukemi, blodsykdom. Det gjorde at hun døde ung, bare 45 år gammel.

Såkvitne, Hildeborg Hansdatter (I3)

114

Hjemmedøpt av Guttorm A. Fretheim.

Vangen, Anders (I1784)

115

Hogne: 1804, mesterskomaker i Bergen, svend hos Gerløf. I følge folketellingen i Bergen 1815: Rode 11 nr. 90. Skjema 1 s. 462 Skjema 2 s. 425. Tømmermand (Tjener eller dagleder), huseier, Klingesmuget 1.

Olsen, Elias (I357)

116

Hogne: Forpakter på prestegården på Stord (?). Kjøpte hus i Bergen og begynte som skomaker. Flyttet til Askvoll i april 1845. Kjøpte gårder på Giil, Salbu, Smilden og Olset i Sunnfjord. Kjøpte seg et hus på Kin. Bonde på Giil 1845, Olset 1862 - 65, Drøsdal 1866. Siden kårmann hos Elias Olson (= hans far?).
Hyllestad: Mesterskomaker i Bergen og på Tysse, kom hit i 1845 "for å få gård". Solgte Giil i 1862 og flyttet til Grytøyra. Står også som gårdbruker/eier på Salbu gnr.30. bnr 6 1865 - 75.

Eliasson, Ole Kristian (I391)

117

Holge ryddet denne gården på Strønden og den fikk navn etter han Holge - Hølgje. Han ble også kalt Hølgjigarden eller "Hølgji på Strønden.

Olson Nedrejorde- Hølgigarden, Holge (I213)

118

Holge var en "framme mann" i bygda, han hadde tiltru, var lagrettemann o.m. (Folk og fortid i Hol 5 s.639)

Olson Nedrejorde- Hølgigarden, Holge (I213)

119

Hotelleigar

Vangen, Ola (I1703)

120

https://www.digitalarkivet.no/kb20050811040624

Myklebust, Marie Bergit Martinusdatter (I369)

121

Høker er en gammel betegnelse på en kjøpmann med begrensede rettigheter. Med dette menes at høkere, i motsetning til byens borgerskap som hadde rett til drive handel en gros, bare hadde rettigheter til å drive handel med spesifikke varer. Hvilke varer var nøye definert fra den byen som gav høkeren rettighetene til å drive som høker. Disse rettigheten ble gitt av den lokale fogden, ofte mot et mindre vederlag.

Isdahl, Baar Magneson (I866)

122

I 1715 er han lagrettemann.

Anderson, Jørgen (I1477)

123

I 1770 ble han kaptein og kompanisjef ved det Gloppenske kompani. Senere ved det Nordre Sunnmørske kompani. Da bodde han i Sjøholt i Ørskog, der han også hadde en gård. Til slutt i sin militære karriere ble han oberst og sjef for det Bergenhusiske kompani.

Synnestvedt, Torbjørn Ludvig (I878)

124

I 1953 var Vebjørn "Fjellpoliti" (Fjelloppsynsmann i dag) på Hardangervidda. Vebjørn var en ivrig fjellmann og godt kjent med Hardangervidda gjennom jakt og fiske. Han holdt mange foredrag om Hardangervidda flere steder, også i radio, noen ganger sammen med Steinar Brauteset. Han skrev også artikler i avisene om Hardangervidda.

Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)

125

I boka , faksimileutgåve ved Asgaut Steinnes, Det norske språk- og litteraturselskap 1972, har Asgaut Steinnes en lengre innledning. Her skriver han på side 16 og 17 om Peder Nilsens to døtre:
https://forum.arkivverket.no/topic/127786-42314-peder-nilsson-på-torsnes/

Torsnes, Herborg Pedersdatter (I504)

126

I folketellingen for 1900 står Andreas oppført som gårdbruker og engelsk tolk.
I folketellingen for 1920 står Andreas oppført som oppsynsmann for engelske fiskere ved Aurlandselven. Sønnene Ola og Guttorm står oppført som kjøpmann assortert landhandel.

Vangen, Andreas Olsen (I44)

127

I følge folketellingen var han da 48 år gammel Gesehl og bodde i Klingsmuget 1, rode 23, sammen med sin 48 år gamle kone, Dorothea og datteren Anne Christina Olsdatter.

Ottesen, Ole Christian (I393)

128

I januar 1953 skiftet selskapet navn til Selvaaghus og opptok malermester Erling Oma som medeier og nytt styremedlem. Begrunnelsen var «Firmaet hadde problemer med at malermestrene som underleverandører tok bedre betalte ekstraoppdrag eller tok på seg for mange oppdrag og ikke klarte å få jobben gjort i løpet av den korte sommersesongen. Derfor var det mest hensiktsmessig at firmaet hadde egen malermester.

Oma, Erling Torgeirson (I174)

129

Ingebjørg drev som "bakstekone" med bakeri i kjelleren på huset sitt i Granvin. Sammen med Marta bakte de flattbrød og lefser. Torbjørn Ljones skrev en kommentar til utsagnet "Du veit du er frå Granvin:" "når du har kjent lukten av flattbrødet til Ingebjørg Kvamme og Marta på Trået." Bildet her av Ingebjørg er tatt av en amerikansk turist som var innom bakeriet.

Rekve, Ingebjørg Nilsdotter (I575)

130

Innflyttet til Bergen 1902

Ottesen, Johan (I353)

131

Johan Christopher Røhl, Mechlenborg, Høkker. Acc. Anviiste en attest fra Kiøbmanden Jørgen Grip, udi hvis tieneste han i 12 1/2 aa som Gesel har været, og i samme tieneste opført sig saaledes som en retskaffen, reedelig og ærekiær tiener egner og anstaar, hvilke forbemelte hans huusbondes skudsmaal attester.
Drev kolonialhandel i Marken. Bodde i det som i dag er Kong Oscars gate 41.

Røhl, Johan Christopher (I904)

132

Johan og Oddny bor sammen med fire barn og Helene Olsen, Oddnys mor. Opplyses at hun også har bodde sammen med dem i 1915.

Ottesen, Johan (I353)

133

Johannes hadde mange verv. Ved siden av ordfører var han lagrettemann, meddommer og valgmann.

Ottesen, Johannes (I361)

134

Jordmor i Aurland i over 50 år. (Ættebok frå Aurland fram til om lag 1900 s. 75)

Brekke, Ingeborg Andersdotter (I1701)

135

Josef kjøpte Lillegraven i 1765 fra enken etter Henrik Milzow. Lillegraven ble kalt "Skrivargarden" fordi gården hadde tilhørt flere ledd av Sorenskrivere.
Gården ble delt mellom sønnene Jon og Anders.

Holven Lillegraven, Josef Olavson (I211)

136

Kalt for "Rabben" og som det gikk mange historier om, og som kunne trolle. (Se Hol 2 og 3).

Rabbestølen, Lars Eirikson (I1584)

137

Kan være datter til Elling.

http://people.mnhs.org/finder/bci/DC-53105

Ohnstad, Elling Vebjørnsen (I131)

138

Kaptein i det andre opplandske regiment i 1694. Valdres. Captain of 2nd detachment of Oplandst Regiment of Prussian Army Military Service 1694 Prussia.

Von Tauentzien, Casper Lorentz (I1034)

139

Kari dør i barselseng. I skiftet etter henne vart garden utlagd til enkjem. og sonen David med ein halvpart kvar. David dreiv aldri garden. Hans var veikhelsa og sjukeleg og skøyte sin part over på broren Hans.

Spildo, Kari Hansdatter (I204)

140

Kilde: Sturla.Binder@vlfk.no
Erling ville bli gartner, men faren synes ikke det var et yrke å leve av.

Oma, Erling Torgeirson (I174)

141

Kjøpte Brandstveit g.nr. 68, b.nr. 1. Han bygsla den delen av gården som faren brukte, hos Mitzow 12.4.1718, men kjøpte gården 1.7.1719 for 86 rdl. I 1725 ble det fastsatt grenser mellom b.nr. 1 (Ola) og b.nr. 2 (broren Johannes), og brødrene ble enige om at faren og stemora skulle bo ei stund hos hver og ha slike kår som "chritelig børnpligt og kjærlighet infordrer".

Brandstvedt, Ole Toreson (I397)

142

Kjøpte garden i 1877 fra Nils T. Litlelinga

Viken, Hallstein Olavson Varberg (I198)

143

Kjøpte Solstand og bygget hus og båtbyggerverksted. Startet Torgeir Omas båtbyggeri.

Oma, Torgeir Olson (I176)

144

Knut fekk skøyte på garden Vetla Røthe i 1868 for 1000 spd.
Knut var i lengre tid skulemeistar i Sogn. (Vossaboki. 2 : Gardssoga, 1 : Dyrvedals, Gullfjordungs og Borstrands åttungar s. 136)

Røthe, Knut Eirikson (I584)

145

Knut Nilsson gifte seg 1815 med Eli Styrksdr. Fjose, fekk same året skøyte frå far sin på hans part i garden og bygsla i 1808 det som prestebolet åtte og i 1819 det som kyrkja åtte. Knut døydde 1866. Deira born var: Guro f. 1816, Nils f. 1818, Amerika, Styrk f. 1821, gift til Uppheim, Vestb. med Kari Persdr., Knut f. 1824, gift til Geitle, Evanger med Marta Gudleiksdr. Han fekk skøyte frå far sin i 1855 på laus landskyld 1½ laup i farsgarden, men selde henne i 1884 til Knut, son sin, som selde att 1905 til Pål Andersson Kvalheim for 200 kronor. Ein part vart skilt frå garden som bruk 2 i 1857. Eirik Torgisson Eimstad kjøpte bruk 1 av Fleischers ervingar i 1864 for 1200 spd. Han var f. 1824, g. m. Ingebjørg Klasdr. Skjeldal og døydde 1895. Dei hadde borni Torgis f. 1860, Ragnhild f. 1863, Klas f. 1864, Nils f. 1867 og Anna f. 1870. Nils gifte seg 1891 m. Brita Knutsdr. Røte. Dei fekk farsgarden hans i 1893 for 2000 kronor. Deira son Eirik f. 1901 har no garden.

Rekve, Nils Eirikson (I579)

146

Knut overtok eller kjøpte Halingstad og eide også Nedrejorde.

Nedrejorde, Knut Olson (I365)

147

Knut overtok Nedrejorde i 1669. Da hadde han også Grøt. Knut budde også på Grøt. Må ha overtatt eierdel fra Koldsrud-folka på Flå i 1699

(Kilde: Folk og fortid i Hol bind. 4 s. 134 og s 235)

Nedrejorde d. e. - Grøt, Knut Knutson (I147)

148

Knut var ein framme mann i bygda. Lensmann i Hol i perioder i1664, 1665 og 1666

Kilde Folk og fortid i Hol bind 1 s. 155

Nedrejorde, Knut Olson (I153)

149

Kom senere tilbake til Norge

Ohnstad, Kristen Vebjørnsen (I132)

150

Lå ute i krigen 1709 - 1720. Ble serjant og avanserte til "capitaine des armees" som var den høyeste underoffisersgraden. Ble boende på Sandvin i Kvam.

Om offisers-slekten Synnestvedt: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Synnestvedt_(offisersslekt)

Synnestvedt, Torbjørn Olson (I1402)

Ta kontakt

Ta kontakt
froydisoma@gmail.com
tore@ohnstads.com

Webmaster melding

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet. Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Webmaster melding