Notater: Vår familiehistorie

Notater

Treff 151 til 200 av 245

#	Notater	Linket til
151	Lagrettemann 1659	Brekke, Hågen Karlsen (I1661)
152	Lagrettemann i mange år. Fikk Nedre Spildo av faren.	Spildo, Per Larsson (I475)
153	Lars B. Kvamme ble den første bestyrer for Granvin Handelslag i 1922. Han var bestyrer fram til 1936.	Kvamme, Lars Brynjulvson (I574)
154	Lars og Ingebjørg med barna Solveig og Nils.	Kvamme, Lars Brynjulvson (I574)
155	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I1)
156	Lensmann 1670 - 1678	Dalen, Jon Amundson (I473)
157	Lensmann 1670 -1678	Dalen, Jon Amundson (I473)
158	Lensmann 1783 - 1820. Lensmann Lillegraven var en av lensmennene som hadde mestertyven Gjest Bårdsen i arresten sin. Da han ble arrestert førte lensmannen ham til forhør i Ullensvang til sorenskriver Koren, og der møtte han flere som han hadde stjålet fra. En kjente igjen skjorten Gjest gikk i og krevde å få den tilbake på stående fot. Skriveren sa at skjorten fikk ligge i retten til han hadde bevist at han eide den. , sa han til fruen. Fru Koren var fra Sogndal og hadde til og med båret Gjest til dåpen. Hun hentet en av skriverens fineste og lengste skjorter til gudsønnen sin. Fangen ble ført tilbake til lensmannsarresten på Lillegraven. Om natten trakk han på seg den lange skriverskjorten utenpå klærne, banket på til vakten og sa han måtte ut i et nødvendig ærend. Lensmannen lukket selv opp, og da fangen var i bare skjorten og hadde håndjern på, var det ingen grunn til mistanke om flukt. Gjest la på sprang, strøk håndjernene av seg. Lensmannen og de tre vaktene satte etter. Men han var for lett på foten og slapp unna. ( Eidfjord, Granvin og Ulvik i gamal tid: Kolltveit.s.359 )	Lillegraven, Anders Josefson (I34)
159	Lensmann i Strandebarm.	Øierhavn, Per Sjursson (I495)
160	Lensmann Strandebarm 1637-1639 og 1647-1649. Hadde gården på Nes fra 1630.	Nes, Nils Brynjulvson (I497)
161	Lensmann, Stortingsmann og Ordfører på Voss	Finne, Nils Johannesson (I752)
162	Levevei: Vasker og stryker. Biarbeid: Syr.	Kristensdatter, Mari (I43)
163	Lidenskapelig sportsfisker. Fisket laks bl.a. i Surnadal. Arbeidet som konditor og drev eget lompebakeri.	Rognaldsen, Henry (I722)
164	Livsskildring eller fødebygd, slekt og selvbiografi. Th. S. Haukenæs. Bergen 1889, I kommisjon hos C. Floor. s. 92. https://www.nb.no/items/5e6562ccd1c4bd58bfb294851275da7e?page=93&searchText="Hans Såkvitne" Siterer fra "Verdens gang" nr 82 1887. Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid.: Bygdesoga II Olav Kolltveit, Granvin bygdelag. s423 Om Stortngsmann Hans Såkvitne. https://www.nb.no/items/86322a19304f4e0ad58bc9c3f2ad141b?page=425&searchText="Hans Såkvitne" Slektsbok fra Granvin. Anna-Marie Saakvitne https://www.nb.no/items/942201b1cdf51bf7c6f6207eef303746?page=0&searchText=Saakvitne	Såkvitne, Hans Larsson (I7)
165	Lærerne nektet å ta inn nazipropaganda i skolen. Resultatet var at 1100 lærere ble satt i fangenskap. Ca. 800 ble sendt til Kirkenes på straffearbeid. Vebjørn ble arrestert 30.mars 1942. Det var hans svigersønn, Sem Dalaker, som arresterte ham. Sem ble senere samme år avsatt som lensmann under okkupasjonen. Vebjørn ble via Bergen overført til Grini og senere til Jørstadmoen. Så sendt til Trondheim og videre til Kirkenes med båten "Skjerstad". Før båtreisen fikk han en reinsskinn sovepose som han sov i på dekk, noe som sikkert hjalp ham på den lange turen til Kirkenes. Det var sønnen Hans Ohnstad som fikk gitt ham den i Bergen. Henrik Sødal som var fange sammen med Vebjørn, skriver i boken sin om Kirkenesferden at Vebjørn ble syk og kom til sykelugaren nord for Bodø. Han forteller også at han delte rom med Vebjørn i fangeleiren på Elvenes. Han skriver også: "I rommet hadde vi stundom merkedager som var høytida, såleis den 25. mai, da Ohnstad vart 58 år. Sjølvsagt måtte han både ha tale og gåve, han hadde alltid vore så gild og hjelpsam, roleg og traus som sjølve Hårteigen på Hardangervidda, som han hadde skildra for oss." Vebjørn hadde holdt foredrag om Hardangervidda i leiren. Aldersgrensen for arrestasjonen var 60 år. Vebjørn var dermed av de eldste. Det var nok grunnen til at han fikk arbeide på et verksted og slapp tungt anleggsarbeid. Nazistene mislykkes med sitt forsøk på nazifisering av skolen. Qusling uttalte: "Lærerne har ødelagt alt for meg". Vebjørn ble løslatt i november 1942. Radioprogram om lærerstreiken: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01444P Den 6. september 1944 blir han arrestert på nytt, men ble løslatt allerede 14. september.	Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
166	Magne var "postbonde" og hadde truleg postføringa til Nese og Hordvik (Kilde: Nils Hjelmtveit: Bygdebok for Alenfit 1).	Ikeland, Magne Larsson (I902)
167	Mannen, Vebjørn, druknet i Vassbygdivatnet da Mari var svanger med Vebjørn. Fra før hadde hun fire gutter, Ole, Kristen, Elling og Ole Andreas. Det ble vanskelig for henne å klare seg da hun satt igjen alene. Hun hadde systue, strøk og vasket tøy. På den måten klarte hun å livnære seg og barna. Bygdebokforfatteren, Anders Ohnstad, forteller mye om Mari. Han beskriver henne som «dugande» og flink som klarte å ale opp de fem guttene sine. Hun strevde fælt, men sa: «Arbeid er helsebot for kropp og sjel». (Aurland bygdebok: 1835 - 1935). De bodde på Bakken på en gammel husmannsplass på Onstad, som lå ned mot eleveoset. Huset var gammel, gissent og dårlig isolert.	Kristensdatter, Mari (I43)
168	Mari bor sammen med fire av sønnene sine. Sønnen Elling er hos sin bestemor i Lærdal.	Kristensdatter, Mari (I43)
169	Mari var født som "uægte" barn. Både faren og moren reiste fra Aurland. Faren, Kristen, dro til Fresvik. Moren, Oline, reiste til Lærdal. Der ble hun senere jordmor og giftet seg med Elling Aslaksen. Mari vokste opp hos morfaren sin, Ole Monsen Ohnstad.	Kristensdatter, Mari (I43)
170	Martin overtok garde, men flyttet til Fana, senere Bergen. Hanna og Marie bodde på og drev garden.	Ottesen, Søren Martin (I390)
171	Mesterskomaker i Bergen og på Tysse	Eliasson, Ole Kristian (I391)
172	Ministralbok for Nykirken, Bergen, 1885 - 1894. Uægte født. Far: Ungk. kontorist Thorvald Isdal, født 1865. Mor: Pige Helene Olsen, født 1856. Senere opplysninger tyder på at hun er født 1854. Da kaller hun seg Helene Eaufenia Furstenberg Olsen. Bosted oppgitt: 9 - 179. Claus Frimannsgate 15	Isdahl, Oddny Bergljot (I354)
173	NAME: _MAR Himle	Møen, Kari Gudleiksdotter (I28)
174	Nekrolog: Lærar Vebjørn Ohnstad, Ulvik, er avliden nær 87 år gammal. Ved hans bortgang er en uvanleg dugande lærar av den gode gamle garde gått til kvila, og ein lang arbeidsdag er slutt etter nærpå 50 år i skulen. Ohnstad var fødd og oppvaksen i Aurland i Sogn. Etter at han hadde teke lærarskulen, var han ei kort tid lærar på Finse og i Vassbygda i Aurland. I 1905 kom han som lærar til Ulvik, der han slo seg ned for godt. Det var framhalds- og barneskulen som fekk nyta godt av hans solide kunnskapar gjennom ein lang tidsbolk. Ohnstad hadde ved sida av sin travle arbeidsdag mange ombod å skjøtta både av offentleg og privat art. Han var såleis i fleire periodar med i formannskap og heradsstyre. Vidare var han og mykje interessert og ein drivande kraft i ungdoms- og helselagsarbeid, likeeins når det gjalt idretts- og skyttarlagsaktiviteten. Han vart og mykje brukt som kjøkemeister og som talar. Under krigen vart han arrestert av tyskarane og send til Kirkenes. Seinare vart han arrestert på nytt, men han slapp frå den gongen også utan mein. Fred og signing over avlidne sitt gode og lyse minne. (Bergens tidende 2. februar 1971).	Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)
175	Nesheim var Torbjørgs barndomshjem.	Såkvitne, Hans Larsson (I7)
176	Nettlenke: http://www.digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ndsl-books/id/42014/rec/266	Ohnstad, Walter A. (I714)
177	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nålevende (I118)
178	Nettsted: http://www.digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ndsl-books/id/41974/rec/266	Ohnstad, Ole Andreas Vebjørnsen (I130)
179	Nevnt i 1552. Den største skattebetaleren i Hafslo.	på Venjum, Margreta (I492)
180	Nitridarbeider	Simonsen, Analius Johan (I1573)
181	Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXX1, 1988, s 449, av Anders Stølen Ætten til Samson Lodinsson er lite kjent. I skiftet på Torsnes i 1497 blir det nevnt en Lodin Halsteinsson, antakelig er det faren til Samson. I 1529 blir en Samsing Lodensson omtalt i Bergen. Det gjalt en hustomt. Rikfolk på bygdene hadde gjerne hus i byen. Faren blir nevnt "dannemann Loden". Så sjeldne navn som både Lodin og Samson er, må dette være Samson Lodinson på Torsnes. Lodin blir også skrevet Løden, Loden, Lodvin og Ludvig, og skal være opphavet til Ludvig navnet som senere spredte seg til mange gårder i Ytre Hardanger. Yngvar Nilsen mener at Lodin Lepp på 1300 tallet var fra Hardanger. (NB Lodin Leppsgate i Bergen.) Men det er lite trolig at Lodin-tradisjonen har holdt seg i Hardanger i over 300 år. Samson Lodinsson førte Sundalsættens våpen, et værhode. Brynjulf Brynjulfsson på Voss (nevnt 1340) førte samme våpen, likeledes biskop Auden i Stavanger (ca 1380-1445). Ellers var det flere på Voss som førte samme våpen, f.eks Halstein Haldorsson Diskr (nevnt 1342), som slektsgranskeren Berge Velde mener kan være stamfar til Samson Lodinsson og Sunndalslekten. det er også verdt å merke seg at det for den før nevnte Brynjulf Brynjulfsson og Gotskalk, sønnen til Samson Lodinsson finnes det også et annet likt våpen, en halv lilje og et Andreaskors. http://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=en&pz=tor&nz=langballe&ocz=0&p=samson&n=torsnes Samson ble slått ihjel av Torgils Johanneson Galte en gang mellom 1564 - 1570 etter en tvist.	Sundal, Samson Lodinson (I503)
182	Notat fra Family Search: Event Type: LifeSketch Description: In early Norwegian parish records the spelling Ohnstad is used. That is the farm name from which Christen Pedersen emigrated, and was later taken as a surname in America as Ohnstad or Onstad. His father was Peder Christensen. Christen was a Tenant Farmer and a Tailor. At his first marriage, he was living in Tokvam in Aurland. Actually he was born about 20 miles away at Tønjum in Lærdal. Anna Lassedatter's parents were Lasse Siursen and Aase Pedersdatter from Sande. Mari Johannesdatter's parents wereJohannes Iversen and Britha Olsdatter of Sagen, Houglum (Holum), Fresvig (Fresvik). Leikanger. Johannes Iversen and Britha Olsdatter were married January 1, 1796. Mari Johannesdatter migrated from Sagen to Aurland October 25, 1821. Christen Pedersen Onstad immigrated to America April 24, 1860. He is buried at East Koshkonong Cemetery, Town of Christiana, Dane Co., WI.	Tokvam, Christen Pedersen (I244)
183	Notat: Gode evner, flittig og vel oplyst	Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)
184	Odd Larson Vinje, også kalt Odd Flatebøen, drev landhandel på Vinje som han overtok etter sin far.	Vinje, Odd Larsson (I1104)
185	offiser, stortingsmann, vegmeister, krigskommissær, fyrste ordførar i Bolsøy (nåverande Molde kommune).	Synnestvedt, Hans Jørgen Reutz (I1416)
186	Olav kan biologisk sett ikke være sønn til Hans Persson Spildo og Kari Johannesdtr. Seim. Han er sannsyligvis sønn av Alis med en annen Hans, og at han er Hans Persson sin stesønn. (Kilde: Ættarbok for Granvin s. 515) se Hardanger 1953 s. 43.	Nedre Spildo, Olav Hansson (I30)
187	Ole Christian Ottesen var gesell. Gesell var øverste, regnskapskyndige arbeidsformann hos en kjøpmann på Bryggen i Bergen. De hadde overoppsyn med selve handelsprosessen, og gjorde en stor del av skrivearbeidet.Gesellen hadde eget soverom og egen plass i kirken. Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt både under hanseatene og senere. Ole Christian måtte nok først gå i lære som "junge" i flere år. Etter opplæring i varekunnskap og regning kunne han avansere til gesell. Gesellene førte lister over inn og utgående varer, og passet på at husets bestemmelser ble overholdt. De kontorske artikler av 1754 ga gesellene store fullmakter i oppfølging av drengene: "Gesellerne som altiid er hos og om Drengene, haver Frihed til, endog om det er en anden Hosbonds Dreng, at tiltale, ja efter Omstændighederne at slaae og straffe. Dog at det skeer med Fornuft og Maadelighed, uden Tyrannie, utiidig Nidkiærhed eller Piquanterie." (Bergen Byarkiv). Gesell av tysk, salfelle, romkamerat. Oppstod da svennene organiserte seg i selskaper (Gesellschaften). Fødselsår for Ole Christian er oppgitt forskjellig i kirkeboken (dødsfall) og i Folketellingen 1801. I kirkeboken 1747. I folketellingen 1753. Hvis fødselsåret er 1747, er det usannsynlig at Otte Bramstvedt og Anne Kristine Olsdatter er foreldre til Ole Christian. De ble gift i 1750.	Ottesen, Ole Christian (I393)
188	Ole er forpakter med kone Sigrid og to barn. Ole og Helene.	Elde, Ole Olsen (I378)
189	Ole Vebjørnsen Vangen og Gjertrud bodde på Vangen, ned mot sjøen. (Se bilde av kart : Felt L. Digitalarkivet. Media) https://media.digitalarkivet.no/view/58620/641 De levde av fiske og hadde en liten åkerlapp til å dyrke grønsaker. (Aurland bygdebok : fra 1835-1985 s. 62) https://www.nb.no/items/04b078dc51ec9a23bc8fcbe59de78e71?page=65	Vangen, Ole Vebjørnsen (I42)
190	Ole W. Ohnstad stilte til valg for County Judge for demokratene og nådde nesten opp. Et overraskende godt resultat sier avisene.	Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)
191	Om Otte Eliasen (1811-1895), fortel dei slik: Han kom roande i ein 6-æring med alt han eigde, frå Stord. Han var innom alle vikar og bukter langs kysten. Etterkvart som han rodde, ropa han: 'Har de gard til salgs?' 'Ja', svara dei på Giil, og her vart han. Garden er nedlagd. (Kilde: Kulturhistorisk leksikon. Sogn og Fjordane)	Giil, Otte Eliasson (I373)
192	Oppført som uekte barn. Barnefar Christer Christensen Ohnstad	Kristensdatter, Mari (I43)
193	Oppgis kone og barn. Yrke: Farmer. Kone Ada født i Iowa. Far født i Illinois, Mor Iowa. Adresse: Devils Lake Ward 3, Ramsey, North Dakota, USA	Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)
194	Oppgitt å være 22 år gammel fra Klockenhagen, Mecklenburgske. Far: Hans M. (lærer) død. Tjent hos Bernh. Haasen.	Mundt, Christian (I906)
195	Overtok Hallingstad ca. 1627. Eide begge gårdene, Halingstad og Nedrejorde	Nedrejorde - Hallingstad, Ola Knutson (I155)
196	På 1400-tallet kjøpte Anton Ferdinand Wenzel von Schwichow eiendommen Tauenzin i Lauenburg-distriktet i det østlige Pommern, og tok sitt nye navn fra det. Familien dukker først opp i et dokument 7. mars 1575 i et hertuglig pommersk føydalbrev. Familiens linje begynner med Lucas den eldste von Schwichow, som 30. juli 1601, sammen med søskenbarna Claus-Simon og Lucas den yngre ble Tauentzien-godset, oppført under navnet "von Tauentzien". I 1791 ble general Bogislav Friedrich Emanuel von Tauentzien hevet til rangering av prøyssisk greve. Med sønnen Heinrich Bogislavs død i 1854 døde grevens gren av familien ut. Våpenskjold Familievåpenet, delt diagonalt til venstre, viser en voksende naturlig hjort i sølv øverst, og svart og sølv nederst. På hjelmen med svart og sølv dekker tre sølv hageliljer på en grønn bladstilk. "Hjort over sjakkmønster" er det tilbakevendende motivet til en gruppe våpenskjold fra flere pommerske adelsfamilier. Kjente familiemedlemmer -Friedrich Bogislav von Tauentzien (1710– 1791), prøyssisk general. -Bogislav Friedrich Emanuel Greve Tauentzien von Wittenberg (1760– 1824), prøyssisk infanterigeneral. -Bogislav Tauentzien von Wittenberg (1789– 1854), prøyssisk generalmajor. Idag ligger Lauenburg i Polen etter at den tyske grensen ble flyttet lenger mot vest etter andre verdenskrig.	von Schwichow, Lucas dem Älteren (I1740)
197	På grunn av dårlig økonomi måtte Sigfrid og Solveig plasseres hos familie. Sigfrid kom til Vinje, Solveig til Bulken hos sin bestemor. Sigfrid fikk dermed størstedelen av sin barndom hos tanten Anna, søster til Sigfrids far, og onkelen Odd Larson Vinje.	Kvamme, Sigfrid (I578)
198	Per arvet gården i 1841. Per var formann på ymse vegarbeid og bleiv på Røros ikring 1856. Brita gifte seg att 1857 m. Tor Erlendson Store Hegg f. 1829. Dei flytte til Hylland i Nærøydalen. Brita hadde med Per to søner: Torstein og Knut f. 1852, framhald bruk 2, og med Tor tri born: Erlend, Torbjørg og Guri.(Vossaboki 3)	Torsteinson, Per (I1107)
199	Peter Nilsson ble født omkring 1450 på gården Torsnes, Jondal i Hordaland. Han var sønn av Nils Ragvaldson og Herborg Bårdsdatter. Peter var gift, men konas navn er ukjent: Han hadde døtrene: 1. Herborg Petersdatter g.m. Samson Lodinson Sundal 2. Kjerstin Petersdatter g.m. Olav Person Sandven. De hadde sønnen Torbjørn Olavson Sandven. Den tredje av sønnene til Nils og Herborg på Torsnes var Peter Nilsson. Han synes å ha levt et stille liv hjemme på Torsnes i alle sine dager. Han er første gangen nevnt i 1494 da den møter på herredagen for sin mor og tante, Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, i sak med Magnus på Tolo om arven etter Elling Håkonson på Sandvin. Han må derfor være den eldste av brødrene. Som nevnt fikk de tildømt alt løst og fast gods etter Elling. Som et synlig minne etter Peter har det til våre dager stått et steinfjøs på Torsnes. Over døren stod det på ei fjøl: (1504), jfr. foto nedenfor. Steinfjøset på Torsnes oppført av Peter Nilsson i 1504 Han er i skattelista 1519. Peter hadde ei dotter, som må ha heitt Herborg, sidan både bestemori og sonedotteri heiter so>. Kolltveit endret imidlertid standpunkt da konservator Ivar Skre i 1956-57 fant 3 skinnbrev fra 1620-årene i Stockholm. Det ene av disse diplomene har gitt ny informasjon også om datter til Peter Nilsson. Kolltveit skrev i en kommentar: . 1) Olav Kolltveit: , 1953 (s. 55-57). Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957 Olav Kolltveit: Tidsskr. Hardanger 1957.	på Torsnes, Peter Nilsson (I749)
200	Prøv å finne ut om Thorvald har betalt bidrag til datteren Oddny. resolusjonsprotokollane frå amtmannen finnes i Statsarkivene. Står hvor mye det er betalt fram til barnet er 15 år.	Isdahl, Thorvald (I355)

Notater

Linket til

151

Lagrettemann 1659

Brekke, Hågen Karlsen (I1661)

152

Lagrettemann i mange år.
Fikk Nedre Spildo av faren.

Spildo, Per Larsson (I475)

153

Lars B. Kvamme ble den første bestyrer for Granvin Handelslag i 1922. Han var bestyrer fram til 1936.

Kvamme, Lars Brynjulvson (I574)

154

Lars og Ingebjørg med barna Solveig og Nils.

Kvamme, Lars Brynjulvson (I574)

155

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I1)

156

Lensmann 1670 - 1678

Dalen, Jon Amundson (I473)

157

Lensmann 1670 -1678

Dalen, Jon Amundson (I473)

158

Lensmann 1783 - 1820.

Lensmann Lillegraven var en av lensmennene som hadde mestertyven Gjest Bårdsen i arresten sin. Da han ble arrestert førte lensmannen ham til forhør i Ullensvang til sorenskriver Koren, og der møtte han flere som han hadde stjålet fra. En kjente igjen skjorten Gjest gikk i og krevde å få den tilbake på stående fot. Skriveren sa at skjorten fikk ligge i retten til han hadde bevist at han eide den. , sa han til fruen. Fru Koren var fra Sogndal og hadde til og med båret Gjest til dåpen. Hun hentet en av skriverens fineste og lengste skjorter til gudsønnen sin. Fangen ble ført tilbake til lensmannsarresten på Lillegraven. Om natten trakk han på seg den lange skriverskjorten utenpå klærne, banket på til vakten og sa han måtte ut i et nødvendig ærend. Lensmannen lukket selv opp, og da fangen var i bare skjorten og hadde håndjern på, var det ingen grunn til mistanke om flukt. Gjest la på sprang, strøk håndjernene av seg. Lensmannen og de tre vaktene satte etter. Men han var for lett på foten og slapp unna. ( Eidfjord, Granvin og Ulvik i gamal tid: Kolltveit.s.359 )

Lillegraven, Anders Josefson (I34)

159

Lensmann i Strandebarm.

Øierhavn, Per Sjursson (I495)

160

Lensmann Strandebarm 1637-1639 og 1647-1649. Hadde gården på Nes fra 1630.

Nes, Nils Brynjulvson (I497)

161

Lensmann, Stortingsmann og Ordfører på Voss

Finne, Nils Johannesson (I752)

162

Levevei: Vasker og stryker. Biarbeid: Syr.

Kristensdatter, Mari (I43)

163

Lidenskapelig sportsfisker. Fisket laks bl.a. i Surnadal. Arbeidet som konditor og drev eget lompebakeri.

Rognaldsen, Henry (I722)

164

Livsskildring eller fødebygd, slekt og selvbiografi. Th. S. Haukenæs. Bergen 1889, I kommisjon hos C. Floor.
s. 92.
https://www.nb.no/items/5e6562ccd1c4bd58bfb294851275da7e?page=93&searchText="Hans Såkvitne"

Siterer fra "Verdens gang" nr 82 1887.

Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid.: Bygdesoga II Olav Kolltveit, Granvin bygdelag.

s423 Om Stortngsmann Hans Såkvitne.

https://www.nb.no/items/86322a19304f4e0ad58bc9c3f2ad141b?page=425&searchText="Hans
Såkvitne"

Slektsbok fra Granvin. Anna-Marie Saakvitne
https://www.nb.no/items/942201b1cdf51bf7c6f6207eef303746?page=0&searchText=Saakvitne

Såkvitne, Hans Larsson (I7)

165

Lærerne nektet å ta inn nazipropaganda i skolen. Resultatet var at 1100 lærere ble satt i fangenskap. Ca. 800 ble sendt til Kirkenes på straffearbeid. Vebjørn ble arrestert 30.mars 1942. Det var hans svigersønn, Sem Dalaker, som arresterte ham. Sem ble senere samme år avsatt som lensmann under okkupasjonen. Vebjørn ble via Bergen overført til Grini og senere til Jørstadmoen. Så sendt til Trondheim og videre til Kirkenes med båten "Skjerstad". Før båtreisen fikk han en reinsskinn sovepose som han sov i på dekk, noe som sikkert hjalp ham på den lange turen til Kirkenes. Det var sønnen Hans Ohnstad som fikk gitt ham den i Bergen.
Henrik Sødal som var fange sammen med Vebjørn, skriver i boken sin om Kirkenesferden at Vebjørn ble syk og kom til sykelugaren nord for Bodø. Han forteller også at han delte rom med Vebjørn i fangeleiren på Elvenes. Han skriver også:
"I rommet hadde vi stundom merkedager som var høytida, såleis den 25. mai, da Ohnstad vart 58 år. Sjølvsagt måtte han både ha tale og gåve, han hadde alltid vore så gild og hjelpsam, roleg og traus som sjølve Hårteigen på Hardangervidda, som han hadde skildra for oss." Vebjørn hadde holdt foredrag om Hardangervidda i leiren.

Aldersgrensen for arrestasjonen var 60 år. Vebjørn var dermed av de eldste. Det var nok grunnen til at han fikk arbeide på et verksted og slapp tungt anleggsarbeid.

Nazistene mislykkes med sitt forsøk på nazifisering av skolen. Qusling uttalte: "Lærerne har ødelagt alt for meg".

Vebjørn ble løslatt i november 1942.

Radioprogram om lærerstreiken: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-01444P

Den 6. september 1944 blir han arrestert på nytt, men ble løslatt allerede 14. september.

Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)

166

Magne var "postbonde" og hadde truleg postføringa til Nese og Hordvik (Kilde: Nils Hjelmtveit: Bygdebok for Alenfit 1).

Ikeland, Magne Larsson (I902)

167

Mannen, Vebjørn, druknet i Vassbygdivatnet da Mari var svanger med Vebjørn. Fra før hadde hun fire gutter, Ole, Kristen, Elling og Ole Andreas.

Det ble vanskelig for henne å klare seg da hun satt igjen alene. Hun hadde systue, strøk og vasket tøy. På den måten klarte hun å livnære seg og barna. Bygdebokforfatteren, Anders Ohnstad, forteller mye om Mari. Han beskriver henne som «dugande» og flink som klarte å ale opp de fem guttene sine. Hun strevde fælt, men sa: «Arbeid er helsebot for kropp og sjel». (Aurland bygdebok: 1835 - 1935).
De bodde på Bakken på en gammel husmannsplass på Onstad, som lå ned mot eleveoset. Huset var gammel, gissent og dårlig isolert.

Kristensdatter, Mari (I43)

168

Mari bor sammen med fire av sønnene sine. Sønnen Elling er hos sin bestemor i Lærdal.

Kristensdatter, Mari (I43)

169

Mari var født som "uægte" barn. Både faren og moren reiste fra Aurland. Faren, Kristen, dro til Fresvik. Moren, Oline, reiste til Lærdal. Der ble hun senere jordmor og giftet seg med Elling Aslaksen.
Mari vokste opp hos morfaren sin, Ole Monsen Ohnstad.

Kristensdatter, Mari (I43)

170

Martin overtok garde, men flyttet til Fana, senere Bergen. Hanna og Marie bodde på og drev garden.

Ottesen, Søren Martin (I390)

171

Mesterskomaker i Bergen og på Tysse

Eliasson, Ole Kristian (I391)

172

Ministralbok for Nykirken, Bergen, 1885 - 1894. Uægte født. Far: Ungk. kontorist Thorvald Isdal, født 1865. Mor: Pige Helene Olsen, født 1856. Senere opplysninger tyder på at hun er født 1854. Da kaller hun seg Helene Eaufenia Furstenberg Olsen.

Bosted oppgitt: 9 - 179. Claus Frimannsgate 15

Isdahl, Oddny Bergljot (I354)

173

NAME: _MAR Himle

Møen, Kari Gudleiksdotter (I28)

174

Nekrolog:
Lærar Vebjørn Ohnstad, Ulvik, er avliden nær 87 år gammal. Ved hans bortgang er en uvanleg dugande lærar av den gode gamle garde gått til kvila, og ein lang arbeidsdag er slutt etter nærpå 50 år i skulen. Ohnstad var fødd og oppvaksen i Aurland i Sogn. Etter at han hadde teke lærarskulen, var han ei kort tid lærar på Finse og i Vassbygda i Aurland. I 1905 kom han som lærar til Ulvik, der han slo seg ned for godt. Det var framhalds- og barneskulen som fekk nyta godt av hans solide kunnskapar gjennom ein lang tidsbolk. Ohnstad hadde ved sida av sin travle arbeidsdag mange ombod å skjøtta både av offentleg og privat art. Han var såleis i fleire periodar med i formannskap og heradsstyre. Vidare var han og mykje interessert og ein drivande kraft i ungdoms- og helselagsarbeid, likeeins når det gjalt idretts- og skyttarlagsaktiviteten. Han vart og mykje brukt som kjøkemeister og som talar. Under krigen vart han arrestert av tyskarane og send til Kirkenes. Seinare vart han arrestert på nytt, men han slapp frå den gongen også utan mein. Fred og signing over avlidne sitt gode og lyse minne. (Bergens tidende 2. februar 1971).

Ohnstad, Vebjørn Vebjørnsen (I4)

175

Nesheim var Torbjørgs barndomshjem.

Såkvitne, Hans Larsson (I7)

176

Nettlenke:

http://www.digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ndsl-books/id/42014/rec/266

Ohnstad, Walter A. (I714)

177

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nålevende (I118)

178

Nettsted:

http://www.digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ndsl-books/id/41974/rec/266

Ohnstad, Ole Andreas Vebjørnsen (I130)

179

Nevnt i 1552. Den største skattebetaleren i Hafslo.

på Venjum, Margreta (I492)

180

Nitridarbeider

Simonsen, Analius Johan (I1573)

181

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXX1, 1988, s 449, av Anders Stølen
Ætten til Samson Lodinsson er lite kjent. I skiftet på Torsnes i 1497 blir det nevnt en Lodin Halsteinsson, antakelig er det faren til Samson. I 1529 blir en Samsing Lodensson omtalt i Bergen. Det gjalt en hustomt. Rikfolk på bygdene hadde gjerne hus i byen. Faren blir nevnt "dannemann Loden". Så sjeldne navn som både Lodin og Samson er, må dette være Samson Lodinson på Torsnes. Lodin blir også skrevet Løden, Loden, Lodvin og Ludvig, og skal være opphavet til Ludvig navnet som senere spredte seg til mange gårder i Ytre Hardanger. Yngvar Nilsen mener at Lodin Lepp på 1300 tallet var fra Hardanger. (NB Lodin Leppsgate i Bergen.) Men det er lite trolig at Lodin-tradisjonen har holdt seg i Hardanger i over 300 år. Samson Lodinsson førte Sundalsættens våpen, et værhode. Brynjulf Brynjulfsson på Voss (nevnt 1340) førte samme våpen, likeledes biskop Auden i Stavanger (ca 1380-1445). Ellers var det flere på Voss som førte samme våpen, f.eks Halstein Haldorsson Diskr (nevnt 1342), som slektsgranskeren Berge Velde mener kan være stamfar til Samson Lodinsson og Sunndalslekten. det er også verdt å merke seg at det for den før nevnte Brynjulf Brynjulfsson og Gotskalk, sønnen til Samson Lodinsson finnes det også et annet likt våpen, en halv lilje og et Andreaskors.
http://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=en&pz=tor&nz=langballe&ocz=0&p=samson&n=torsnes

Samson ble slått ihjel av Torgils Johanneson Galte en gang mellom 1564 - 1570 etter en tvist.

Sundal, Samson Lodinson (I503)

182

Notat fra Family Search:
Event Type: LifeSketch
Description: In early Norwegian parish records the spelling Ohnstad is used. That is the farm name from which Christen Pedersen emigrated, and was later taken as a surname in America as Ohnstad or Onstad. His father was Peder Christensen. Christen was a Tenant Farmer and a Tailor. At his first marriage, he was living in Tokvam in Aurland. Actually he was born about 20 miles away at Tønjum in Lærdal. Anna Lassedatter's parents were Lasse Siursen and Aase Pedersdatter from Sande. Mari Johannesdatter's parents wereJohannes Iversen and Britha Olsdatter of Sagen, Houglum (Holum), Fresvig (Fresvik). Leikanger. Johannes Iversen and Britha Olsdatter were married January 1, 1796. Mari Johannesdatter migrated from Sagen to Aurland October 25, 1821. Christen Pedersen Onstad immigrated to America April 24, 1860. He is buried at East Koshkonong Cemetery, Town of Christiana, Dane Co., WI.

Tokvam, Christen Pedersen (I244)

183

Notat: Gode evner, flittig og vel oplyst

Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)

184

Odd Larson Vinje, også kalt Odd Flatebøen, drev landhandel på Vinje som han overtok etter sin far.

Vinje, Odd Larsson (I1104)

185

offiser, stortingsmann, vegmeister, krigskommissær, fyrste ordførar i Bolsøy (nåverande Molde kommune).

Synnestvedt, Hans Jørgen Reutz (I1416)

186

Olav kan biologisk sett ikke være sønn til Hans Persson Spildo og Kari Johannesdtr. Seim. Han er sannsyligvis sønn av Alis med en annen Hans, og at han er Hans Persson sin stesønn. (Kilde: Ættarbok for Granvin s. 515) se Hardanger 1953 s. 43.

Nedre Spildo, Olav Hansson (I30)

187

Ole Christian Ottesen var gesell. Gesell var øverste, regnskapskyndige arbeidsformann hos en kjøpmann på Bryggen i Bergen. De hadde overoppsyn med selve handelsprosessen, og gjorde en stor del av skrivearbeidet.Gesellen hadde eget soverom og egen plass i kirken.

Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt både under hanseatene og senere. Ole Christian måtte nok først gå i lære som "junge" i flere år. Etter opplæring i varekunnskap og regning kunne han avansere til gesell.

Gesellene førte lister over inn og utgående varer, og passet på at husets bestemmelser ble overholdt. De kontorske artikler av 1754 ga gesellene store fullmakter i oppfølging av drengene:
"Gesellerne som altiid er hos og om Drengene, haver Frihed til, endog om det er en anden Hosbonds Dreng, at tiltale, ja efter Omstændighederne at slaae og straffe. Dog at det skeer med Fornuft og Maadelighed, uden Tyrannie, utiidig Nidkiærhed eller Piquanterie." (Bergen Byarkiv).

Gesell av tysk, salfelle, romkamerat. Oppstod da svennene organiserte seg i selskaper (Gesellschaften).

Fødselsår for Ole Christian er oppgitt forskjellig i kirkeboken (dødsfall) og i Folketellingen 1801. I kirkeboken 1747. I folketellingen 1753.

Hvis fødselsåret er 1747, er det usannsynlig at Otte Bramstvedt og Anne Kristine Olsdatter er foreldre til Ole Christian. De ble gift i 1750.

Ottesen, Ole Christian (I393)

188

Ole er forpakter med kone Sigrid og to barn. Ole og Helene.

Elde, Ole Olsen (I378)

189

Ole Vebjørnsen Vangen og Gjertrud bodde på Vangen, ned mot sjøen. (Se bilde av kart : Felt L. Digitalarkivet. Media)

https://media.digitalarkivet.no/view/58620/641

De levde av fiske og hadde en liten åkerlapp til å dyrke grønsaker.

(Aurland bygdebok : fra 1835-1985 s. 62)

https://www.nb.no/items/04b078dc51ec9a23bc8fcbe59de78e71?page=65

Vangen, Ole Vebjørnsen (I42)

190

Ole W. Ohnstad stilte til valg for County Judge for demokratene og nådde nesten opp. Et overraskende godt resultat sier avisene.

Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)

191

Om Otte Eliasen (1811-1895), fortel dei slik: Han kom roande i ein 6-æring med alt han eigde, frå Stord. Han var innom alle vikar og bukter langs kysten. Etterkvart som han rodde, ropa han: 'Har de gard til salgs?' 'Ja', svara dei på Giil, og her vart han. Garden er nedlagd. (Kilde: Kulturhistorisk leksikon. Sogn og Fjordane)

Giil, Otte Eliasson (I373)

192

Oppført som uekte barn. Barnefar Christer Christensen Ohnstad

Kristensdatter, Mari (I43)

193

Oppgis kone og barn.
Yrke: Farmer.
Kone Ada født i Iowa. Far født i Illinois, Mor Iowa.
Adresse: Devils Lake Ward 3, Ramsey, North Dakota, USA

Ohnstad, Ole Vebjørnsen (I119)

194

Oppgitt å være 22 år gammel fra Klockenhagen, Mecklenburgske. Far: Hans M. (lærer) død. Tjent hos Bernh. Haasen.

Mundt, Christian (I906)

195

Overtok Hallingstad ca. 1627. Eide begge gårdene, Halingstad og Nedrejorde

Nedrejorde - Hallingstad, Ola Knutson (I155)

196

På 1400-tallet kjøpte Anton Ferdinand Wenzel von Schwichow eiendommen Tauenzin i Lauenburg-distriktet i det østlige Pommern, og tok sitt nye navn fra det. Familien dukker først opp i et dokument 7. mars 1575 i et hertuglig pommersk føydalbrev.

Familiens linje begynner med Lucas den eldste von Schwichow, som 30. juli 1601, sammen med søskenbarna Claus-Simon og Lucas den yngre ble Tauentzien-godset, oppført under navnet "von Tauentzien".

I 1791 ble general Bogislav Friedrich Emanuel von Tauentzien hevet til rangering av prøyssisk greve. Med sønnen Heinrich Bogislavs død i 1854 døde grevens gren av familien ut.

Våpenskjold

Familievåpenet, delt diagonalt til venstre, viser en voksende naturlig hjort i sølv øverst, og svart og sølv nederst. På hjelmen med svart og sølv dekker tre sølv hageliljer på en grønn bladstilk.

"Hjort over sjakkmønster" er det tilbakevendende motivet til en gruppe våpenskjold fra flere pommerske adelsfamilier.

Kjente familiemedlemmer

-Friedrich Bogislav von Tauentzien (1710– 1791), prøyssisk general.
-Bogislav Friedrich Emanuel Greve Tauentzien von Wittenberg (1760– 1824), prøyssisk infanterigeneral.
-Bogislav Tauentzien von Wittenberg (1789– 1854), prøyssisk generalmajor.

Idag ligger Lauenburg i Polen etter at den tyske grensen ble flyttet lenger mot vest etter andre verdenskrig.

von Schwichow, Lucas dem Älteren (I1740)

197

På grunn av dårlig økonomi måtte Sigfrid og Solveig plasseres hos familie. Sigfrid kom til Vinje, Solveig til Bulken hos sin bestemor. Sigfrid fikk dermed størstedelen av sin barndom hos tanten Anna, søster til Sigfrids far, og onkelen Odd Larson Vinje.

Kvamme, Sigfrid (I578)

198

Per arvet gården i 1841. Per var formann på ymse vegarbeid og bleiv på Røros ikring 1856. Brita gifte seg att 1857 m. Tor Erlendson Store Hegg f. 1829. Dei flytte til Hylland i Nærøydalen. Brita hadde med Per to søner: Torstein og Knut f. 1852, framhald bruk 2, og med Tor tri born: Erlend, Torbjørg og Guri.(Vossaboki 3)

Torsteinson, Per (I1107)

199

Peter Nilsson ble født omkring 1450 på gården Torsnes, Jondal i Hordaland. Han var sønn av Nils Ragvaldson og Herborg Bårdsdatter. Peter var gift, men konas navn er ukjent: Han hadde døtrene:
1. Herborg Petersdatter g.m. Samson Lodinson Sundal
2. Kjerstin Petersdatter g.m. Olav Person Sandven. De hadde sønnen Torbjørn Olavson Sandven.
Den tredje av sønnene til Nils og Herborg på Torsnes var Peter Nilsson. Han synes å ha levt et stille liv hjemme på Torsnes i alle sine dager. Han er første gangen nevnt i 1494 da den møter på herredagen for sin mor og tante, Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, i sak med Magnus på Tolo om arven etter Elling Håkonson på Sandvin. Han må derfor være den eldste av brødrene. Som nevnt fikk de tildømt alt løst og fast gods etter Elling. Som et synlig minne etter Peter har det til våre dager stått et steinfjøs på Torsnes. Over døren stod det på ei fjøl: (1504), jfr. foto nedenfor.
Steinfjøset på Torsnes oppført av Peter Nilsson i 1504
Han er i skattelista 1519. Peter hadde ei dotter, som må ha heitt Herborg, sidan både bestemori og sonedotteri heiter so>. Kolltveit endret imidlertid standpunkt da konservator Ivar Skre i 1956-57 fant 3 skinnbrev fra 1620-årene i Stockholm. Det ene av disse diplomene har gitt ny informasjon også om datter til Peter Nilsson. Kolltveit skrev i en kommentar: .

1) Olav Kolltveit: , 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Olav Kolltveit: Tidsskr. Hardanger 1957.

på Torsnes, Peter Nilsson (I749)

200

Prøv å finne ut om Thorvald har betalt bidrag til datteren Oddny.

resolusjonsprotokollane frå amtmannen finnes i Statsarkivene. Står hvor mye det er betalt fram til barnet er 15 år.

Isdahl, Thorvald (I355)

Ta kontakt

Ta kontakt
froydisoma@gmail.com
tore@ohnstads.com

Webmaster melding

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet. Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Webmaster melding