Fattigvesenet i Norge på 1800-tallet

Tukt- og Manufakturhuset

Sigrid Jensdatter, Oddny Bergljot Isdahls bestemor, døde på Arbeidsanstalten i Bergen. Arbeidsanstalten var opprettet av fattigvesenet i 1810. Den lå i Allehelgensgate like bak det gamle Rådhuset, og fra 1856 var det politikammer i samme bygning. Arbeidsanstalten flyttet til det forlatte sykehuset på Engen i 1913 og overlot huset til politiet. Sigrid var enke og måtte ha hjelp av fattigvesenet både til mat og opphold.

Arbeidsanstalten var opprinnelig et av to manufakturhus i Bergen hvor arbeiderne opprinnelig var kvinner og barn. Senere var det hovedsakelig et fattighus. Det andre, Tukt- og Manufakturhuset, var drevet med tvangsarbeid og ble senere fengsel.

Det er ikke tvil om at nordmenn flest var fattige i årtiene midt på 1800-tallet. En betydelig del måtte ha fattigstøtte. Forventet levealder var under 50 år. Levekårene var likevel i bedring i takt med den økonomiske fremgangen. Økonomien bedret seg sterkt mellom 1830 og 1870. Norge var bedre stilt enn mange andre land i Europa.

Likevel var det vanskelig for dem som ikke eide egen eiendom. Ole var oppvokst på gården Elde, Dalsfjorden i Fjaler. Han var ikke odelsgutt og måtte ut og arbeide for andre. I opplysninger fra kirkebøker og folketellinger ser vi ham oppgitt blant tjenestefolk og senere forpakter og dagleier. Sigrid og Ole gifter seg i 1853. Samme år er de i Bergen. Her får de et barn som dør kort etter fødsel. I folketellingen for 1865 er Ole forpakter av gården Eiken i Hellevik, Fjaler. De har da to barn, Ole og Helene.

I en folketelling står Sigrid og Ole oppført som «innerst». En innerst (innerstmann, innerstkone) var betegnelsen på en person på bygden som leier seg inn hos husmann eller bonde uten selv å leie jord, men som har sitt eget hushold.

I folketellingen fra 1801 var omtrent 15 000 personer registrerte som innerster, men tallet var nok atskillig større.

Ordet kommer fra dansk inderst(e), som er en omskriving av lavtysk 'insate', 'insete', egentlig «innesitter».

Når Sigrid dør, oppgis det at hun er enke etter en dagleier i Bergen. Dagleier var en betegnelse på en person som livnærer seg av manuelt arbeid uten fast ansettelse. Vederlaget kunne være dagslønn eller oppgjør for akkordavtale. Uten fast arbeid, var det vanskelig å livnære seg. At Sigrid dør på fattighuset er derfor ikke så rart.